Jesus står på de svakes side. Dette tar han ikke ut av løse luften. Han står i en lang tradisjon som har det samme fokus for de svakerestilte. Enker, barn, eldre, flyktninger; de er alle nevnt når Guds lov skal håndheves blant Israelsfolket. Hele Det Gamle Testamentet vitner om dette, og i salme 146 leser vi:

Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter.

Herren setter fri dem som er bundet. Herren gir de blinde synet.

Herren reiser de nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige.

Herren verner innflyttere. Han holder enker og farløse oppe,

men gjør veien kroket for dem som gjør urett.


Gud er og blir den samme. Gjennom inkarnasjonen lar Herren oss forstå på en fornyet og forsterket måte hvilken side han står på. Jesus identifiserer seg med verdens nød, med de utstøtte, med livets tapere.

Men vi kan også si en ting til: Det er ikke bare så at Jesus identifiserer seg med de svakerestilte i samfunnet. Kristus selv lar seg identifisere nettopp i møte med denne gruppen. ”Alt hva dere har gjort mot selv den ringeste av mine brødre, det har dere gjort mot meg” sier Jesus.  Hvis det er så at det er i møte med denne gruppen at vi møter Kristus, da forandres også perspektivene dramatisk. Om vi bestemmer oss for å ta initiativ i våre liv for å hjelpe disse menneskene, da er det jo ikke først og fremst vi som yter ovenfor vår neste. Det er Kristus vi går i møte, og dermed er det vi som mottar Guds nærvær blant menneskene vi møter.

Teksten i dag er langt mer dramatisk enn hva vi kunne forvente oss av en mandag i andre uken i fastetiden. Kristus kaller oss til aktivt å gå ut, i det samfunnet vi lever i, for å yte ovenfor de menneskene som har det vanskeligst. Hva kan du gjøre i ditt liv? Går du på sykebesøk? Hjelper du de fattige? De som sitter i fengsel? De som mangler venner? De utstøtte… Og underliggende spør Kristus i dag: Kommer du meg i møte? La oss derfor følge i vår Herres fotspor, og la oss gå ham i møte der han er å finne. Ydmykhetens konge lar seg finne, det er opp til oss å velge å søke ham der han lettest er å finne.