Festen for Guds hellige mor, Maria, preken i St Johannes 1. januar 2015

theotokosI dag feirer vi høytiden for den hellige mor Maria. Hun kalles Theotokos, Gudfødersken, siden hun fikk den nådefulle oppgaven å unnfange og føde Kristus, Guds Sønn, vår frelser. Maria selv lever stillfarent. I tiden før hun føder Jesus-barnet bærer hun på mysteriet både i og under sitt hjerte. Maria gjemmer på de mange hendelsene: engelens underlige budskap, den påfølgende unnfangelsen, Josef som ønsker å skille seg fra henne, men som likevel tar henne til ekte… Og når Jesus-barnet ligger i krybben, og gjetere og vismenn søker til dette lysets barn, tier Maria. Hennes kontemplative natur lytter innover, og venter på Guds åpenbaring. Hva skal vel dette barnet bli…

Ja, hva skal alt dette bli til? Dagens lesninger er som en slags lek av meninger, der innholdet utfoldes i mange lag. For i første lesning hører vi om Moses, som mottar den velsignelsen som Aron og hans sønner skal bruke når de skal velsigne Israel. Israel, det utvalgte folk, får en særlig høytidsstemt og betydningsfull velsignelse av Gud. Og når vi hører ordene, kjenner vi at dette er en velsignelse som så å si renner over av omsorg og velvilje:

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred! (4. Mosebok 6,24-26)

Disse kraftfulle ordene som i sin tid var gitt til Israelsfolket, de finner sin endelige oppfyllelse når vår Frelser oppfyller pakten med hele menneskeslekten. Ved inkarnasjonen åpenbarer Gud fylden av sin kjærlighet, hans lengsel og hans vilje til å komme oss i møte.

Inngangsporten til dette frelsesverket er Maria, som Gud har utvalgt og som Maria har sagt ja til. Maria, hun er både Jesu mor og vår mor, hun er et enkelt menneske, men også bilde på Kirken som bærer Kristus i sitt skjød. Guds mor, den velsignede, hun har mottatt førstegrøden og all fylde av den velsignelsen som Israelsfolket ble lovet. Og gjennom den oppgave som Gud gir henne får vi alle del i et stort brorskap. Vi blir alle brødre i vår ene bror Jesus. Og vi blir alle Kristi brud i den ene kirke. Og vi får alle del i den gammeltestamentlige velsignelsen, som nå utfolder seg i alle troendes hjerter i det Den Hellige Ånd tar bolig i vårt indre.

På denne årets første dag mottar vi i dag Guds velsignelse. Men vi er ikke bare objekter for velsignelsen. Vi er også formidlere av denne velsignelsen. Vi står midt i inngangen til alt som skal skje i det kommende året, og vi har fått et kall og en oppgave. Gå ut og forkynn evangeliet, sier evangelisten Markus. Ja, gå ut og velsign, slik Gud velsigner. Strø ut med raus hånd av Herrens mildhet!

Vi lever i en verden som bærer tunge byrder. Mange sliter med angst, med selvforakt, tvil, dype sår og vonde erfaringer. Og i dypet så bærer menneskeheten på en skuffelse over at livet ikke holder det det lover. For alle har en intuitiv bevissthet om hva et godt liv er. Og mange er de som opplever at virkeligheten ikke gir fylden av den godheten i livet som vi kunne fått. Det er alltid en mangel, alltid en sorg, alltid en smerte som følger mennesket på dets livsvei. Synden gjorde vår verden korrupt, og ondskapen forsyner seg grådig og snylter på godheten som var ment å flomme over i vår verden. Er det rart mennesket lider? Mennesket trenger virkelig milde ord. Og de milde ordene hører vi i dag. De skal vi ta til oss. Vi skal ta de med oss. Og vi skal leve de ut.

En prest i Den norske Kirke, Sunniva Gylver, sa til meg en gang at den velsignelsen, som også er den avsluttende velsignelsen for Gudstjenesten i Folkekirken, den leser hun visst bare saktere og saktere. For ordene er så innholdsmetta, og så sterke, og de trenger så dypt inn i sjelen at de ikke kan sies i hast. Jeg tror hun har noe av Maria sitt sinnelag når hun sier dette. For heller ikke Maria ville haste forbi en slik velsignelse. Hun ville la ordene fylle seg, og bevege seg i henne. Og det er også vårt kall. Vi skal la velsignelsen sige inn i oss og virke i oss, slik at det fører til en videre bevegelse i livet selv. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det videre, sier Jesus. Så la dette året som kommer bli en velsignelsens år, både i våre liv, og gjennom våre liv.

Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred!

theotokos detalj

Advertisements