OLYMPUS DIGITAL CAMERAVi feirer i dag St Jakob den eldre, sønn av Sebedeussønnene, og en av Herrens nære fortrolige om vi ser på bibelfortellingene om åpenbaringen på fjellet og bønnestunden den siste kvelden i Getsemane. Vi kjenner i dag Jakob godt fra pilgrimstradisjonen til Santiago de Compostella, St Jakob på stjernemarken. Legenden sier at eremitten Pelagus på 800-tallet får et syn av en stjernemark hvor apostelen Jakob skal ligge begravet. Han blir ganske snart symbolet på seier i striden mot maurerne, det vil si muslimene, som på den tid rådde grunnen i store deler av spania. Santiago ble også et mye besøkt pilgrimsmål i Europa, sammen med Roma og Jerusalem, for ikke å utelate Norden og Hellige Olav i Nidaros.

Jakob blir kalt maurer-dreperen, som etter sigende skal ha vist seg under et slag i 844 og gitt moralsk støtte til de kristne som kjempet mot muslimene. På den måten ble Jakob brukt som en del av et nasjonalt, politisk anliggende, og ble symbolet på seier og kristen gjenerobringen av den spanske halvøy.

Jakob som maurerdreper er et typisk eksempel på en sammenblanding av evangelisk lære og nasjonale interesser, og bør sees på med store reservasjoner. St Jakob er ingen krigshelt fra middelalderen. Han er en Kristi apostel, og kjemper for evangeliets sannhet på evangeliets egne premisser. Som pave Frans sa i forrige uke: «Vold nedkjempes ikke med vold, men ved fred». Apostlene er fredens sendebud, og står i frontlinjen for et fredsbudskap som Kirken alltid har vært forpliktet på. Vi skal ikke la oss friste til å gå inn i falske frontlinjer mellom kristne og muslimer eller andre annerledes troende. Skillet går ikke mellom konfesjoner, men mellom de som søker fred, og de som hisser til vold.

I Norge i dag står vi ovenfor forhøyet beredskap på grunn av terrortrussel fra muslimske grupper som er aktive i Syria. Hva skal kristenfolket gjøre med det? Vi har framfor alt en forpliktelse til å be for fred både her i vår egen del av verden, og i krigssonene som bare synes å bli flere og flere i disse dager. Vi må søke enhet og fellesskap med alle mennesker som vil fred, og vi skal vokte oss for å stigmatisere religiøse grupper, da spesielt muslimene i vårt land.

Vi har vår skatt i leirkar, sier dagens lesning, og det er nettopp vår skrøpelighet Gud bruker når har ønsker å forkynne for verden budskapet om forsoning, fred og frelse. Må hver av oss søke å realisere det evangeliske budskapet på den måten vi ser det mulig i våre egne liv.

Og på en dag som dette vil vi vende oss til fredens sendebud, til apostelen Jakob og hans apostelfølge, og be om at vold må byttes med dialog, drap med forsoning, og hat med kjærlighet. La oss holde fast i Evangeliets budskap, særlig i disse tider der urett brer om seg, og krig synes å bre om seg på mange kanter. Og må den Hellige Jakob selv gå i forbønn for oss og for vår verden som så inderlig trenger Guds fred og forsoning.

Advertisements