Preken for Corpus Christi holdt ved St Laurenzo Ruiz kapell i Bjørnevatn, Kirkenes

Corpus ChristiJeg kan huske da jeg var liten. Jeg husker vinteren, da vi var på skitur, og pappa måtte varme hendene mine fordi jeg hadde fått neglsprett. Og jeg husker sommerkvelder, etter en lang dag ute, da mamma måtte vaske både hender og føtter, som var helt svarte av jord og kvae og alt mulig som vi hadde rota oss bort i under dagens lek. Jeg husker hendene til bestemor, som alltid var milde og kjærlige. Om dere tenker etter har dere sikkert lignende minner av varmt nærvær…

Vi er laga slik at vi trenger denne bekreftelsen av kjærlighet og vennskap til og fra hverandre gjennom fysisk nærhet, enten det er å kjenne en hånd stryke over kinnet, eller å få ein god klem, eller å sitte nær inntil noen en er forelska i. Fysisk nærhet, det får vi inn med morsmelka, bokstavlig talt.

Men hvor er Gud i våre menneskelige liv? Er han distansert og fjern? Vet Gud hva en god klem er? Hvordan forholder vi oss til en usynlig Gud?

Vi kan få svar på det ved å tenke over Gud som åpenbarer seg ved å bli som oss. Ved inkarnasjonen skjer det et skifte i det gamle, jødiske gudsforholdet. Når Gud lot seg føde som menneske blei han en vi kan forholde oss til på en fysisk, mennesklig måte. Jesus var ett med sine disipler. De kalte ham herre og mester, men det måtte en oppstandelse til, en himmelferd og en Åndens pinsedag til før de kunne fatte hvem han egentlig var. Det endret deres verdensbilde når de ved troen erkjente sannheten om Kristi nærvær. Gud ble menneske. Gud blir håndgripelig. Han har vist oss en vei, ikke upersonlig og fjern, som en lov eller et krav, men gjennom et nært og konkret vennskap. Slik leder Jesus disiplene inn i en ny gudsrelasjon.

Det skjer også et annet skifte. Jesus innstifter nattverden, og sier samtidig: «Min fred gir jeg dere, min fred etterlater jeg dere». Det er som om han sier: «Mitt vennskap har dere, min trofasthet, min kjærlighet og hele mitt liv, jeg holder ikke noe tilbake for dere. Jeg er for alltid deres venn. Hostien er pantet og tegnet på mitt evige vennskap.»

Det er dette vennskapet som fortsetter i eukaristien. De første disiplene går fra et håndgripelig nærvær sammen med Jesus, til et annet fysisk nærvær i nattverdbrødet og -vinen.

På denne Corpus Christi dag er det dette nærværet vi feirer. I år er det 750 år siden dagen i dag ble offisiell festdag. Det var i 1264, og det var dominikaneren Thomas Aquinas som ble bedt om å skrive Corpus Christi-liturgiens bønner. For en orden som har et særlig forkynner-oppdrag og misjonsoppdrag var det treffende at vår orden fikk denne oppgaven. For Eukaristien er den mest konkrete måten å bringe Jesus inn i denne verden og til alle mennesker som søker Gud. Kristi legeme og blod er kjernen i det kristne mysterium. Kristus, som gir seg selv, er hele forutsetningen for at der kan være kristne, for at det kan finnes en Kirke.

Det er også i middelalderen at man begynner med å løfte hostien og kalken etter konsekrasjonen, slik at de troende skal kunne «se». Se det usynlige. Se Jesus som gir hele seg selv i kjærlighet til oss fattige mennesker. Vi som ikke lenger ser skapelsen med det blikket vi en gang hadde i opphavet, før synden, døden og lidelsen tilslørte våre øyne. Å se på Jesu legeme og blod i nattverden er å se rett inn i Gud. Derfor sier da også presten umiddelbart etter innstiftelsesordene «Troens mysterium».

Det er dette mysteriet vi tar del i når vi går til kommunion. Vi blir ett med Ham som gjorde seg til ett med oss. Ved Kirken, som kalles Kristi mystiske legeme, fortsetter Jesus sitt nærvær her på jorden. Han virker gjennom oss, både på grunn av oss, og tidvis på tross av oss. Å være kristen er ikke å alltid skulle klare å handle perfekt, men å søke Jesus i våre levde liv.

Vi er Kristus-bærere som gjennom levd liv er kalt til å vitne om Guds kjærlighet. Våre kristne liv bærer noe av Jesu person i seg: lengselen etter det gode, en ydmyk livsholdning, omsorg for de rundt oss og særlig for de som trenger det mest, og fri og sann glede.

Så vet Gud hva en god klem er? Ja. Hver gang vi makter å gi en god klem, enten det er med smil eller med tårer, er Jesus varmt til stede mellom kinnene.

Familieklem

Advertisements