Preken St Dominikus, tirsdag, 3. uke i fasten 2013

Det er tilsynelatende et spørsmål om skyld og urett, om straff og rettferd skje fyldest i dagens evangelium. Denne embetsmannen som ikke kan gjøre opp sin skyld blir ettergitt sin gjeld. Men selv viser han ingen nåde for sin kollega, for sin neste. Ikke en rest å spore av den barmhjertigheten han selv hadde mottatt.

Rembrandt_Return_of_the_Prodigal_Son

Rembrandt Return of the Prodigal Son

Det store skiftet i Jesu tilsvar ligger ikke i antall ganger vi tilgir. Det ligger i et holdningsskifte. For ligningen forteller oss at vi aldri vil kunne kjøpe oss fri fra skylden vi bærer som Adams barn i denne verden. Vår gjeld er utfridd og vi har gått fri, og ti tusen talenter kan aldri kjøpe oss fri fra denne skylden. Derfor skulle vi ikke tolke ligningen på en sånn måte at det stikker oss i samvittigheten. Den er ikke ment å stikke oss i samvittigheten. Den er ment å stikke oss i takknemmeligheten. For gaven vi mottar i Kristi offer. For friheten vi mottar gjennom Guds nåde. Når denne erkjennelsen siger inn i oss, da endres også våre sinn. Egenstoltheten viker for ydmykheten. Selvrettferdiggjørelsen viker for takknemmeligheten. Og salige er de som tar i mot tilgivelsen.

I Faderens og sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.

Advertisements