Lesninger

OLYMPUS DIGITAL CAMERAÅ være kristen er å møte livet med undring. Kanskje skulle vi kalle det standhaftig undring? Å være kristen er å leve med en vilje til å vente på Gud, mot til å ta i mot det man selv ikke velger. Jesu ord er trøst for de av oss som ikke alltid kjenner troens styrke i våre liv. Veksten skjer, uten at vi forstår, vi vet ikke hvordan det går til. Men der er vekst. Det spirer, det vokser, i det skjulte, men samtidig så standhaftig, like visst som lyset som i disse dager er i ferd med å komme tilbake til vårt nordlige land. Morgenene er ikke lenger mørke, lyset biter seg fast enda litt lenger utover ettermiddagen. På samme måte vokser lyset i oss, standhaftig, og uten å vike.

Og i dag kaller Gud oss til å svare på denne standhaftigheten. Ved Paulus’ ord ber han oss om å stå fast, og ikke la frykten eller tvilen få overtaket på oss. ”Legg din vei i Herrens hånd” sier salmisten. Våg å vente på Herren. Han har planer for oss som vi enda ikke kjenner til. Han har veier for oss som vi med tillit skal våge å trå. Paradokset er at når vi søker å leve vår tro, i tillit til Guds vilje som ikke alltid er åpenbart, da føler vi oss ustø. Men samtidig er det denne ustødighetsfølelsen som salmisten oppskatter: ”Herren gjør mannens gang stø”, sier han, og lar oss vite at Gud er den som frelser, som holder oss oppe og som gir oss det vårt hjerte ønsker. Og hva annet er det vårt hjerte søker enn å finne fred i Gud?

Advertisements